Heidi Melø er død

Morten RisstadInformasjon

Heidi Melø, leder av jaktprøveutvalget I NFK, døde 31.mai etter kort tids sykeleie. Heidi ble 54 år. Bisettelsen finner sted i Hoeggen kirke fredag 8.juni kl.1100. 

En fargerik og engasjert venn ble revet fra oss alt for tidlig og vil bli dypt savnet av mange.

Heidi vokste opp i Sandnessjøen i Nordland, i et hjem med jakthunder. Dette var starten på Heidis etter hvert store interesse for hund og jakt. I tjueårene fikk hun sin første irsksetter og i alle år etter dette levde og åndet hun for en hverdag med fuglehund. Å få lov til å være hund i Heidis hus var et privilegium. Hun satte alltid hundens ve og vel foran egne lyster og ambisjoner, snill og samvittighetsfull som hun var i sitt daglige arbeid med mosjon, stell, trening og dressur. Her tok hun aldri noen snarveier. Hun valgte også ved flere anledninger å ta til seg omplasseringshunder som av ulike årsaker ikke hadde hatt den beste starten i livet. Det var imponerende å se hvordan hun gradvis, med utrettelig utholdenhet og pågangsmot etter hvert fremkalte ro og trygghet slik at hun fikk det beste ut av dem. De siste to årene beskrev hun selv som noen av sine aller beste. Med irsksetterne Mac og M hadde hun funnet sitt «dream team» og full av entusiasme fortalte hun om mange lykkelige og harmoniske stunder på hytta i Budalen.

Heidi var en aktiv bidragsyter i fuglehundmiljøet i Trøndelag gjennom mange år. Fra 2016 ble hun valgt inn i styret i NFK, som leder av jaktprøveutvalget. Dette vervet tok hun fatt på med stor iver, og resten av styret kunne være trygge på at jaktprøvene ble avviklet på beste måte under hennes ledelse. Med arbeidsvilje og tydelige standpunkt var Heidi en positiv tilvekst for driften av klubben. Hennes evne til å legge bagateller til side og heller fokusere på viktigere ting bidro mange ganger konstruktivt. Den siste jaktprøven Heidi hadde ansvaret for ble Sølvhundprøven på Kongsvold høsten 2017, som dette året også innebar avvikling av Norsk Derby. Heidi la ned mange timer i forbindelse med dette arrangementet, som ble gjennomført med meget gode tilbakemeldinger fra alle interessenter. Under årets vinterprøve i Storlidalen var Heidi redusert som følge av sykdommen, men bidro likevel på sin måte. Helt til det siste viste hun et beundringsverdig engasjement, og på tross av sin egen tilstand gledet hun seg over premier og fremganger for sine venner og deres hunder.

Heidi var i flere år en del av vårt jaktlag i Gåsdalen. Der bidro hun med sitt gode humør og løstsittende latter til mange glade og morsomme stunder det er godt å se tilbake på. Vi hadde diskusjoner om alt fra hundedressur til rypevelferd og Heidi var alltid påmeldt, sterk og klar som hun var i sine meninger. Antallet ryper i sekken var hun ikke så opptatt av. Det viktigste for Heidi var turer og opplevelser i fjellet sammen med hundene.

Sykdommen som skulle koste henne livet kom brått og uventet. Det hele var over på et par måneder og for mange av oss fremstår det hele fortsatt som uvirkelig. Den siste tiden da hun visste det gikk mot slutten var hun sterkere enn alle rundt seg og gjorde det klart at hun følte seg forsonet med sin skjebne. Det var typisk Heidi å være så sterk og virkelighetsorientert. Hun hadde en fandenivoldsk innstilling til livet og levde intenst så lenge det varte.

En god venn er borte, og det etterlater seg et tomrom. Trøsten er at det er mange gode opplevelser å se tilbake på og de kan ingen ta fra oss. Vi føler oss takknemlige fordi vi lærte henne å kjenne og fikk ta del i hennes liv.

 

For NFK

Elisabeth Gisvold / Morten Risstad